Hvorfor klargjør vi ett nytt planteområde? Når vi skal så eller plante ut småplanter på ett nytt område, er det mange arter som allerede er etablert fra før. Dette kan være arter som er ettårige, og kommer igjen neste år ved at de har produsert spiredyktige frø/belger. Eller det kan være flerårige planter som lagrer energi og næring i røttene over vinteren, og skyter opp nye skudd på våren. Hvis du har busker eller trær på området, må du kutte ned de først, men trenger ikke å fjerne røttene. Hvis vi hadde sådd eller plantet ut småplanter innimellom det som er etablert fra før, ville vi fått en formidable mengde arbeid med å sørge for nok lys til "våre" planter. Så når vi klargjør et nytt plantefelt, ønsker vi å:

Det er fortsatt noen som anbefaler å "brakklegge", og da gjerne en hel vekstsesong. I industrielt landbruk, betyr det gjerne at man først vender hele jordbiologien på hodet, så fortsetter man med å forstyrre det "uønskede" livet som spirer. Da vil man tvinge "ugresset" (pionerene) til å benytte all energien de har lagret, enten i frøet, eller i røtter og knoller. Når da en sesong med brakklegging er over, vil mye av plantene har brukt opp lagret energi, og har ingen mulighet til å spire på nytt neste sesong.
I mindre skala, og hos enkelte industribønder, benyttes ett lystett dekke. Dette kan være sort plastfolie eller vevde nylonmatter. En metode som brer om seg er også å benytte biologiske produkter, som halm eller ull.
Hvorfor vil ikke vi bare brakklegge? Det er jo så enkelt, og det funker jo til å fjerne alle disse uønskede plantene!

Hvordan ville da en brakkleggingen påvirket vårt andre punkt; mindre påfølgende vedlikehold?
Det ville nok blitt mindre og enklere jobb en å plantet rett i mellom de eksisterende plantene, men det vil gi en formidabel arbeidsmengde med tanke på ugress! Husk det er fortsatt full panikk i jordlivet, og mye av det som kan spire av pionerer vil poppe opp å lage lukearbeid.
Når det gjelder det siste punktet; biologisk mangfold og jordliv, så er brakklegging kun negativt.

Da oppnår vi 2 svært viktige effekter, som vi ikke ville fått ved å legge duken før veksten har startet.
-Plantene som vokser før vi legger over duken, fanger MASSE solenergi, den aller viktigste energiressursen vår! Når den fanger så mye deilig energi, så lager den sukker som virkelig får fart i jordlivet som har vært i en vinterdvale. Altså, betydelig mer jordliv når vi setter ned våre nytteplanter.
-Plantene har naturlig nok produsert mengder med biomasse, i sine egne plantedeler (over og under bakken). Dette er super mat til de delene av jordlivet som jobber konstant med å omdanne gammelt materiale til nye tilgjengelige næringsstoffer for planter og mikroliv. Så vi fjerner ingenting av biomassen, vi legger den bare ned samtidig som vi legger på duken. Da får vi samtidig maksimert tiden det har vært aktiv fotosyntese på feltet, før vi setter ned våre småplanter.

Vi har ikke prøvd "jorddekkeduk-med-hull" metoden direkte på nyttevekster, vi har altså ikke plantet brokkoli, salat ell. i duken. Vi har benyttet planter som har stor voksekraft tidlig, altså mye opplagsnæring fra i fjor. Så de vi har lyktes godt med, er setting av potet rett ned i hullen. Vi har forsøkt med å sette poteten oppå jorda, men dekke den med vegetasjon som vi har lagt ned. Og vi har forsøkt å stikke ett lite hull, slikt at poteten akkurat har blitt dekt med jord på oversiden. Vi har ikke gjort mange nok forsøk til å kunne konkludere, men en ting har vi lært; metoden med bare å legge vegetasjon over, er klart mer utsatt for musespising av settepotet.
Det å ta opp potet fra feltet er jo som en drøm! :) Enten kapper du og legger til sides potetgresset, eller så kan du forsøke å trekke det igjennom hullene (blir fort slitsomt hvis det er ett lengre felt). Da ligger det aller meste av potet oppå bakken, siden det har vært lystett, gjennom dekkeduken har vel ikke potetplanten sett noe behov for å legge de dypere :)
Så når poteten er plukket, og dekkeduken er ryddet bort, kan man bare begynne å anlegge bed for neste års dyrking. Evt. kan man også plante jordbær i den samme dekkeduken, da det meste av tidligere vegetasjon har brukt opp all opplagsnæring på å forsøke å vokse for å finne lys under dekkeduken. Så jordbærplantene vil få liten konkurranse fra annen vegetasjon, og lukejobben vil derfor være helt overkommelig. Men balansen av sopp:bakterier er dessverre ikke i jorbærplantens favør, så de største og sunneste jorbærene vil du ikke få, men langt bedre og sunnere bær enn i industrielt dyrket, og langt mindre press fra skadegjørere.