Hvorfor klargjøre et nytt plantefelt?
Når vi skal så eller plante i et nytt område, er plassen allerede opptatt. Ettårige planter ligger klare i frøbanken, mens flerårige vekster har lagret energi i røtter og knoller. Busker og trær kan kuttes ned, men røttene trenger ikke nødvendigvis å fjernes.
Hvis småplantene settes rett inn mellom den etablerte vegetasjonen, må vi bruke mye tid på å sikre dem nok lys, vann og plass. Når vi klargjør et nytt felt, ønsker vi derfor å:
- gi mat- og nytteplantene gode konkurransevilkår
- begrense senere arbeid med luking og vanning
- bevare mest mulig jordliv og biologisk mangfold
Hvorfor vi ikke bare brakklegger
Brakklegging eller et lystett dekke kan være effektivt for å svekke uønsket vegetasjon. Ulempen er at fotosyntesen stanser. Da slutter plantene også å sende sukker og andre forbindelser ned til livet rundt røttene.
Det er nettopp dette jordlivet vi ønsker å ta vare på. Bakterier, sopp og andre organismer bidrar til omsetning av organisk materiale, næringstilgang og jordstruktur. Når den levende plantedekningen fjernes for tidlig, mister systemet en viktig energikilde.
En lang periode uten vekst kan dessuten favorisere pionerplantene – det vi ofte kaller ugress – når jorda igjen åpnes. Resultatet kan bli mer luking og svakere konkurransevilkår for nytteplantene vi ønsker å etablere.
Metoden vi bruker
Vi har prøvd oss fram til en metode med vevd, lystett jorddekkeduk. Duken får små kryss med omtrent 20 eller 40 centimeters avstand, avhengig av hva som skal plantes.
- La vegetasjonen komme i vekst. Vi venter til plantene på feltet har fanget mye solenergi og bygd opp biomasse.
- Legg vegetasjonen ned. Vi fjerner den ikke, men lar plantedelene bli liggende som mat for jordlivet.
- Dekk feltet. Duken stenger lyset ute og svekker konkurrerende vegetasjon uten at vi vender jorda.
- Plant gjennom små åpninger. Planter med god vekstkraft og opplagsnæring får et forsprang gjennom kryssene i duken.
Hva vi ønsker å oppnå
Ved å vente med tildekkingen får vi to fordeler som vi ikke ville fått dersom duken ble lagt på før veksten startet.
Mer energi til jordlivet
Den eksisterende vegetasjonen rekker å drive fotosyntese og sende energi ned i jorda. Jordlivet våkner etter vinteren og er aktivt når nytteplantene settes inn.
Biomassen blir på stedet
Plantene har produsert materiale både over og under bakken. Når dette legges ned under duken, kan jordorganismene omdanne det til nye næringsstoffer. Vi får samtidig lengst mulig periode med aktiv fotosyntese før feltet dekkes.
Erfaringer med potet
Vi har hatt gode erfaringer med potet, som har mye opplagsnæring og kraftig vekst tidlig i sesongen. Vi har både lagt settepoteten på bakken under vegetasjonen og stukket den så vidt ned i jorda. Forsøkene våre er ikke omfattende nok til å gi en endelig konklusjon, men poteter som bare lå under vegetasjon var tydelig mer utsatt for mus.
Innhøstingen kan være svært enkel. Når potetgresset og duken fjernes, ligger mange av potetene nær jordoverflaten. Feltet kan deretter gjøres om til bed eller brukes videre med flerårige vekster. Konkurransen fra den opprinnelige vegetasjonen er da betydelig redusert, mens jorda fortsatt har vært lite forstyrret.
Et verktøy, ikke en fasit
Dette er våre erfaringer fra Åbogen, ikke en oppskrift som passer alle steder. Jordtype, klima, vegetasjon og hva som skal dyrkes påvirker resultatet. Prinsippet er likevel det samme: minst mulig jordforstyrrelse, mest mulig fotosyntese og et levende system som får arbeide videre.